Video som pedagogisk virkemiddel

 

Video er i mange sammenhenger et effektivt pedagogisk virkemiddel. I denne artikkelen deler Guri Løksa i Mintra noe av sin erfaring med filmproduksjon.

Oppstart
Prosessen starter med en idé og et behov. Film er måten ideen skal realiseres på. I startfasen er det viktig å tenke over:

• Hvorfor ønsker vi film og ikke et annet medium?
• Hva er målet med filmen?
• Hvem er målgruppen?
• Deretter er det nødvendig å kartlegge forutsetningene for filmen. Før vi kan starte med opptak, trenger vi å bryte ned ideen vår. Målet kan for eksempel være ”å fortelle brukerne om det flotte produktet vi har”.

Dette kan være den første ideen som vi bygger videre på. Da kan vi stille flere spørsmål:

• Hva er produktet?
• Hvem skal vise det frem, eller presentere det?
• Hva er settingen rundt presentatør eller produkt?
• Hva skal bruker sitte igjen med etter presentasjonen av produktet?
• Hvilken stil ønsker vi å benytte: informativ, humoristisk, alvorlig, overraskende, etterliknende, reportasjeaktig, undersøkende eller andre varianter.

Valg av stil og tone kan være komplisert før vi kjenner til innhold og budskap. Et nøkkelord i denne fasen er å tenke enkelt. En øvelse er å kunne formidle hele filmens idé og mening i en setning.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=0qq6Yt83E5s]

Hvem skal lage filmen?
For å gå i gang med produksjonen, trenger man et team. Produksjonen kan enten settes ut til et produksjonsselskap, eller det hyres inn en regissør som samarbeider med manusforfattere og andre innholdsleverandører. Det er selvsagt nødvendig å vurdere oppdragsgivers mulighet og evne til å levere innholdsarbeidet.

Mintra har gode erfaringer med å beholde styringen internt, men samarbeider også tett med produksjonsselskaper, der det er naturlig. Disse kjenner til bransjen og er oppdatert på hvilke ressurser i markedet som er ledige og hvem som sitter på riktig kompetanse i forhold til det aktuelle prosjektet.

Prosessen – steg for steg
Forarbeid:

• Skrive synopsis (kort om ideen)
• Skrive manus (replikker og bildebeskrivelser)
• Tegne storyboard (alle scener skisseres)
• Skrive bildeliste (regi)
• Gjøre avtaler om opptak med medvirkende, sende ut manus og dagsplaner.
• Befare de ulike opptaksstedene (locations)
• Søke om filmtillatelse, spesielt på steder der sikkerhet er viktig (alltid på flyplasser og togstasjoner).
• Lage opptaksplan (husk riggetid, lunsj og estimer sluttid for opptak)
• Gjør avtaler med alle medvirkende (honorar, opptaksdag, andre forutsetninger)

Opptak:

• Gjøre opptak på location eller i studio

Etterarbeid:

• Logge materialet og laste det inn i redigeringsmaskin
• Klippe materialet
• Godkjening av off-lineversjon (ferdig redigert film, men ikke i fullkvalitet)
• Endringer i klippen etter kommentarer
• Godkjenning av on-lineversjon (ferdig film med grafikk og lyd, fullkvalitet)
• Utspilling av filmen til tape eller disk.
• Kopiering til DVD, eller konvertering til format for distribusjon på internett.

Bemanning til produksjonen:

• Hvor stort teamet skal være, kommer an på hvor omfangsrik produksjonen er. Her er noen nøkkelposisjoner i videoproduksjon:

Regissør

• Ansvarlig for hva som skal lages (former idé til et filmmanus).
• Ansvarlig under opptak for å få med alle bilder som behøves, og for hvordan bildene skal settes sammen under klipping.

Fotograf

• Gjør opptaket av det regissøren vil formidle
• Definerer behov ut fra manus om hva som trengs av utstyr og folk under opptak.
• Ansvarlig for utstyr, lys og reflektorer under opptak. Fotografer kan ofte sette dette opp selv, slik at det ikke er behov for lysmann, som er økonomisk besparende.
• Ved enkle lydopptak kan fotografen også styre trådløs mygg.

Lydansvarlig

• Ansvarlig for all opptakslyd i filmen.
• Ved mye dialog, er det nødvendig med en person til å holde en bom (retningsstyrt mikrofon på lang stang)
• Miksing som gir mulighet for flere spor, ev. stereolyd, kan være et behov.
• Samarbeider med de som redigerer for å lage et godt lydbilde.

Annen bemanning:
På opptak kan det være behov for en assistent som ordner og fikser alt det praktiske. Det er også vanlig at en produsent/prosjektleder er til stede for å ta fortløpende avgjørelser som gjelder innhold og økonomi.

Klipper
Bearbeider og klipper sammen råmaterialet. Klipper bør så tidlig som mulig kjenne til manus, for å kunne komme med spesielle bildeønsker i forhold til innklippsbilder. På små prosjekter kan det være nyttig og ressursbesparende å ha flere funksjoner i en person, f.eks. regissør/klipper eller fotograf/klipper.

Lydetterarbeid
Kan gjøres av klipper på mindre produksjoner. I større prosjekt med flere lydspor, der det er vanskelige overganger og mye musikk, er det ofte nødvendig at en lydtekniker går over arbeidet.

Grafiker/designer

• Produksjon av grafikk som skal inn som en del av filmen. Ansvarlig for utarbeidelse av omslag til DVD-cover
• Kopiering av DVD
• Klipper er ansvarlig for master av filmen
• Lager DVD-meny

Det er nødvendig å klarere alt materialet som benyttes i filmen. Det kan være bruk av arkivfilm, bilder og musikk.

En film har unike muligheter til å gjenskape og formidle følelser og stemninger. Det er en genial måte å skape engasjement og røre ved en menneskelig nerve.

Produksjonens gang og alle de involverte ressursene, gir et bilde av den omfangsrike prosessen det er å skape noen få minutter med levende bilder. Forhåpentligvis forklarer det også hvorfor filmproduksjoner ofte er dyre og tidkrevende. Det er viktig å huske at film tar tid, og at det ofte kreves mye opptak selv for korte visninger.

Tekst: Guri Løksa, prosjektleder Mintra AS.

Guri Løksa har tidligere jobbet i NRKs Brennpunkt-redaksjon, samt som produksjonsleder og produsent i Nordisk Film med programserier som ”71 grader nord”, ”Fete typer” (om VG), ”Berulfsens fargerike” og diverse enkeltstående dokumentarer. I Mintra er Guri Løksa prosjektleder og manusforfatter.

—

Trainingportal Magazine utgis både på web og i papirutgave. Ta kontakt med Mintra for gratis abonnement.

Trainingportal – Totalleverandør av kurs og kompetanse.