{youtube}E5DIlJt84a4{/youtube}

Den 20. oktober 2009 deltok Leif Røv sammen med et tjuetalls personer på faglig samling for Risikovurderinger og Sikker Jobbanalyse. Arrangør var Energibedriftenes Landsforening (EBL).


Fra Venstre: Terje Evensen (BKK), Leif Røv (AAK Safety) og Randi Sekkeseter (Mintra)



Vi løfter beina helt automatisk
Kjell-Ivar By, daglig leder i selskapet KIBY Consult innleder den faglige samlingen med et foredrag om risikovurderinger i industrien.


Kjell Ivar By, Daglig leder i Kiby Consult

- Vi foretar risikovurderinger hele tiden, forteller By. Hver gang vi går over en dørstokk løfter vi beina helt automatisk. Det er en innlært motorikk, basert på at vi har snublet mange nok ganger. Vi foretar en kjapp vurdering og løfter beina. Konsekvensen er jo at vi kan snuble og slå oss, og det ønsker vi jo å unngå.

By hevder at vi har en kultur der det er et innarbeidet tankesett at ”noe kan man rett og slett ikke unngå”. Det fører til at mange tenker at ”det er ikke mulig å gjøre ALT veldig sikkert”. Samtidig hevder By at vi også har innarbeidet troen på at hvert enkelt menneske har mulighet til å påvirke. Dersom denne troen er større enn den mer passive troen, så kan vi forebygge uønskede hendelser gjennom hensiktsmessige tiltak – slik som å løfte beina over dørstokken.

Hva er de bakenforliggende årsakene til en ulykke?
Kjell-Ivar By påpeker viktigheten av å finne de bakenforliggende årsakene til en ulykke, slik at vi kan lære av dem.

- For å unngå at ulykkene skjer på ny, så må vi granske ulykkene og lære av dem, forteller By. Det er da også viktig å ta lærdommen alvorlig, selv om det krever endring i organisasjonen. For eksempel er tretthet ofte en betydelig årsak til ulykker. Når vi nå vet dette, er det viktig å ta tiltak som kan bidra til at personell som utfører risikofylte arbeidsoppgaver får god nok søvn. Skiftordninger, overtidsarbeid og liknende bør ta hensyn til dette.

Videre hevder By at menneskelige feilhandlinger som oftest er årsaken til at en ulykke inntreffer.

- Vi må hele tiden jobbe for å finne de bakenforliggende årsakene til en ulykke, sier By. Hvorfor skjer det menneskelige feilhandlinger når vi har så mange gode prosedyrer for beste praksis? Hva er den bakenforliggende årsaken til de menneskelige feilhandlingene?

Arbeidstakermedvirkning gir resultater
De omkring 20 deltakerne på fagdagen er alle enige om at arbeidstakermedvirkning gir resultater.

- Når vi arbeider i høyden eller gjennomfører kurs, foretar vi alltid kameratsjekk før vi beveger oss i høyden, forteller Leif Røv fra salen. Dette er ikke bare nok en prosedyre som er blitt lansert av ledelsen eller HMS-lederen, men blir gjennomført fordi vi ønsker at alle skal komme trygt hjem fra jobb eller kurs. Konsekvensen av ikke å sjekke fysisk at fallsikringsutstyret til kollegaen ikke sitter slik det skal, kan få følger både for seg selv og kollegaen. Vi tror at denne forståelsen for konsekvens har noe å si for etterlevelse.  Når vi på fritiden er oppe i fjellene og klatrer gjør vi akkurat samme prosedyre. Det er en innlært handling, og som våre ansatte har tatt med seg inn i AAK sin virksomhet.

Diskusjonen løp aktivt mellom deltakerne, og mange gode erfaringer på arbeidstakermedvirkning ble delt mellom de ulike selskapene. Et selskap fortalte at de har brukt egne ansatte til å utvikle sikkerhetsfilmer. Filmene har blitt veldig godt mottatt, og arbeidstakermedvirkningen har etablert forankring ikke bare i ledelsen, men også ute i linja. Et annet selskap fortalte at de utfordret de ansatte til selv å utforme skjema for Sikker Jobbanalyse. Også dette ble en stor suksess, fordi arbeidstakerne følte at de ble tatt med på prosessen.

Se fremover og ikke bakover
Hermann Wiencke fra selskapet Proactima overtok podiet etter Kjell-Ivar By. Wiencke har lang erfaring fra arbeid med risiko i oljebransjen, og har de siste årene også bidratt i energibransjen.


Hermann Wiencke, Proactima

- Professor Terje Aven definerer risiko som den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og økonomiske verdier, forteller Wiencke. Risiko omhandler usikkerhet om utfallet av fremtidige aktiviteter, og det er situasjonsavhengig og systemavhengig hvorvidt man skal se bakover for å se fremover.

Wiencke poengterer at alt for mange bedrifter kun ser bakover på historiske tall når de skal vurdere fremtidig risiko. Han etterlyser mer fokus på fremtidige faktorer som påvirker risikobildet.

- Dersom jeg for eksempel skal utføre en risikoanalyse for en IKT-bedrift, så holder det ikke å se tilbake på hvilke datatrusler det var på 80-tallet, poengterer Wiencke. Det er jo langt viktigere å se fremover og tolke fremtidige trender innen IKT. Vi bør lytte mer til fremtidsforskerne.

Tiltak og aktiviteter
Wiencke fortsetter med å gi definisjonen på risikostyring.

- Med risikostyring forstås alle tiltak og aktiviteter som gjøres for å styre risiko, sier Wiencke. Formålet med risikostyring er å sikre den riktige balansen mellom det å utvikle og skape verdier, og det å unngå ulykker, skader og tap.

Kategorisering av risiko
Risiko kan deles i flere kategorier. Wiencke definerer følgende kategorier:

• Strategisk risiko
• Finansiell risiko
• Operasjonell risiko

- Operasjonell risiko kan igjen deles inn i for eksempel personell, anlegg og organisasjon, forteller Wiencke.

Risikostyring vs. hendelsesbasert styring
Wiencke mener at det er viktig å ha et forhold til risikostyring og å skille dette fra hendelsesbasert styring.

- Etter en HMS-kampanje faller alltid fokus etter en stund. Da går også sikkerhetsnivået ned, og så får vi en ulykke. I etterkant av en ulykke heves sikkerhetsengasjementet igjen, og vi får en berg-og-dalbane, definert som hendelsesbasert styring forteller Wiencke. I motsetning til hendelsesbasert styring er risikoanalyse granskning av hendelser som ikke har skjedd, og vi må ikke glemme dette fokuset. Vi må alltid også rette fokus fremover.

Det beste verktøyet er sikker jobb analyse
Etter en god lunsj med mye god diskusjon overtok Terje Evensen fra BBK.


Terje Evensen, BKK

- Det beste verktøy når det gjelder forebyggende arbeid for de som er ute og skrur, det er sikker jobbanalyse, forteller Evensen. Målet er å avdekke og fjerne eller kontrollere alle elementer av risiko som kan forårsake skade på personell, materiell eller miljø under selve utførelsen av arbeidsoppgaven.

Men Evensen ser også store utfordringer, og stiler spørsmål til om vi alltid må oppleve en alvorlig hendelse før vi skal våkne.

Medarbeiderens anledning
- Sikker Jobbanalyser er medarbeiderens anledning til å gjennomgå og vurdere arbeidsoperasjon. Det er en systematisk gjennomgang av alle risikoelementer i forkant av en konkret arbeidsoppgave, forteller Evensen.

Evensen poengterer også at det er viktig å tenke beredskap.

- Man må alltid ha en plan for hva man skal gjøre dersom ulykkes skjer, sier Evensen. Dette kalles beredskap.

10 år med SJA
Evensen forteller at Sikker Jobb Analyse har sitt utspring fra oljesektoren.

- Vi må lære av oljesektoren, sier Evensen. Men vi må også foreta en kritisk vurdering på om verktøyet er tilpasset vår bransje. Har vi oppnådd det vi ønsket med Sikker Jobb Analyse?

Evensen påpeker at det er viktig å forstå målgruppen i energibransjen.

- Det er viktig ikke å bruke for analytisk språk, sier Evensen. Jeg har holdt kurs i industrien i mange år, og jeg har erfart av folk rett og slett sovner hvis det blir for teoretisk. Vi må få ting ned på jorda!

Hva er ABS?
Katrine Bråthen fra Statkraft Energi deltar i et pilotprosjekt for Statkraft konsernet  i forbindelse med uttesting av Adferdsbaserte sikkerhet – populært kalt ABS.

- Adferdsbaserte sikkerhetsobservasjoner er et forebyggende HMS-verktøy, direkte jobbobservasjon, forteller Bråthen. Statkraft ønsker å introdusere systematikk for ABS, med intensjon om læring basert på direkte jobbobservasjoner. Jeg deltar i pilotprosjektet, og det er utrolig spennende og lærerikt.

Bråthen forteller at ønsket resultat er å finne en enkel og riktig måte å utføre ABS på i Statkraft.

- Vi må ha et system som folk forstår og blir glad i, forteller Bråthen.

Hvordan utføres ABS?
Hensikten med ABS er å oppdage og å endre usikker adferd til sikker adferd.

- Vi har gjort det veldig enkelt. Du skal spørre din kollega om du kan utføre en ABS, du trekker deg litt til side og står og ser på det som blir utført av handlinger, sikre og usikre. Det observatører opplever registreres på eget skjema. Navn på observerte personer registreres ikke. Etter observasjonen foretas en HMS-samtale, mellom den observerte og observatøren. Vi har også etablert mål for hvor mange ABS som skal utføres (1 pr obs pr mnd).


Katrine Bråthen, Statkraft

Styringsgruppen for prosjektet er representert ved HMS-direktøren i konsernet, HMS-direktøren i Trondheim Energi, HMS-direktøren i Skagerak Energi, samt produksjonsdirektøren i Statkraft Energi. Prosjektgruppa ledes av regiondirektøren i Statkraft Energi Region Øst Norge, og har totalt 8 deltagere fra Statkraft Energi og Skagerak Energi. God forankring i ledelsen har vært en suksessfaktor, forteller Bråthen. Bråthen nevner også andre suksessfaktorer, slik som godt forarbeid, høyt fokus og det at de har gjort det til sitt eget.
 

Inspirasjon
Bråthen forteller at prosjektgruppen har fått muligheten til å foreta befaringer både nasjonalt og internasjonalt for å hente inn informasjon fra egne selskap og fra andre aktører.

- Det er viktig å lære av andre, og ikke bare finne opp alt på nytt, sier Bråthen. Vi utfører ABS-observasjoner på arbeidsoperasjon og på bilkjøring. Vi ser på bilkjøring som noe av det farligste vi gjør, og har derfor valgt å gjøre ABS på det også. Vi har ikke funnet andre selskaper som gjør det.

- Vi la ut ABS-skjemablokker i alle tjenestebilene, forteller Bråthen. På den måten blir ABS en naturlig del av bilkjøringen, og vi ufarliggjør det å gi tilbakemelding. Jeg tror mange som deltar i prosjektet har blitt litt bedre til å tenke sikkerhet når de kjører bil. Samtidig har vi hele tiden fokusert på at ABS skal være positivt forebyggende, og ikke negativt kontrollerende, og det tror jeg vi har fått til.

Bråthen er også aktiv innen erfaringsoverføring av HMS på tvers av industrier. Hun deltar blant annet som ressursperson i programkomiteen for Offshore & Energibransjens HMS-konferanse 2010.

Veien videre
Den faglige samlingen i regi av EBL var en nyttig og lærerik dag, og det er viktig å skape arenaer der en kan samles for å dele erfaringer og hente motivasjon til det viktige HMS-arbeidet som utføres hver eneste dag.

For informasjon om ytterligere arrangementer i regi av EBL, se www.ebl.no

Av: Randi Sekkeseter, Mintra AS

---

HSE Network: http://www.linkedin.com/groups?gid=74152