Av Rune Birkeland, Nordsjøprest

Nullfilosofien har et solid fotfeste i oljeindustrien. Faktisk har denne del av vårt næringsliv stått i første rekke for å løfte nullmålsettingen fram. Her godtas ikke skader eller tap. Målet skulle være å få en sikkerhet rundt virksomheten som gjør at en kunne oppnå dette.

Nullfilosofien

En har kommet langt mot dette målet. Det merker en både ved å se noen år tilbake og ved å se på de forskrifter, sikkerhetsforanstaltninger, rutiner og kampanjer som følges i dag. Likevel er en et godt stykket fra nullen. Noen drister seg kanskje til å si at en vel må kalkulere med at det er slik. Men det er det samme som å kaste nullfilosofien på dør. Andre sier det ikke høyt, men aksepterer en viss grad av tap likevel og gjør på det viset målsettingen  kun til vakre ord som av og til krydres med stadig nye kampanjer. 

Nullfilosofien

  
Atferdsmessig sikkerhetstenkning

Atferdsmessig sikkerhetstenkning preger de fleste av de sikkerhetstiltak som idag settes i verk. Blir vi bare flinkere til å prioritere riktig, vise årvåkenhet og omtanke, så vil vi handle riktig og derved unngå ulykker og skader. Og langt på veg er det mye rett i dette. Vi vet at de fleste feil og ulykker har menneskerelaterte årsaker. Noen hevder at så mye som 80 % av alle feil som gjøres, skyldes mennesket. Men også en teknisk feil kan i bunn og grunn være menneskerelatert. De aller fleste feil er altså knyttet til mennesket.

Derfor blir det både viktig og riktig å få mennesket til å forbedre sin atferd. Men dette har likevel sine klare begrensninger. De fleste feilhandlinger har nemlig årsaker som ligger på det ubevisste plan. Det kan være en forglemmelse eller en ubevisst feilhandling. Årsaken ligger ikke i viljen eller i kunnskapen. Men når mennesket er trøtt nok eller stresset nok, handler det galt likevel. Og disse feil fanges ikke opp i tilstrekkelig grad gjennom den tradisjonelle atferdsmessige sikkerhetstenkningen.

Fysiologisk sikkerhetstenkning

Fysiologisk sikkerhetstenkning er derfor et nødvendig supplement. Her rettes fokus mot mennesketorganismens funksjoner, muligheter og begrensinger. I nullfilosofiens sammenheng kan en tenke slik at skal nullen nås, må mennesket fungere optimalt. Derfor blir det ikke nok å terpe på regler, handlingsmønster og kampanjer. En må lage rammer og miljø rundt mennesket som får det til å fungere optimalt og slik unngå også de ubevisste feilhandlingene.
   

Miljømessige utfordringer

En del miljømessige utfordringer vil da melde seg.  For det første gjelder det å skape kultur og rammer for at den enkelte får tilstrekkelig søvn. Det hevdes at mer enn 10 prosent av befolkningen har et problematisk forhold til søvn. Nattskift og andre faktorer, er med og forsterker denne utfordringen offshorearbeidere. Det er påvist at menneskets feilhandlinger og feilvurderinger øker med mangel på søvn. Har en vært 24 timer uten søvn, er en således like ukoordinert og treg i reaksjonsevnen som om en har 1 promille alkohol i blodet (Dawson og Reid 1997). Det er derfor viktig å bekjempe trøtthet ved å skape gode rammer for søvn og ved å tilby opplæring i innsovningsteknikk. Det er dessuten viktig å skape bevissthet om risikoen knyttet til trøtthet slik at en opptrer varsomt når en er trøtt og slik unngår farlige situasjoner.

Mer enn 10 prosent av befolkningen har et problematisk forhold til søvn.

Stress er en annen utfordring i denne sammenhengen. Og da menes ikke bare den form for stress som er knyttet til travelhet. Stress er også andre inntrykk og påvirkninger som krever tankeoppmerksomhet og som begrenser vår evne til fullt ut å være tilstede i situasjonen. Stress kan i visse situasjoner hjelpe oss til å mobilisere de krefter vi trenger for å få utført ting raskt og effektivt. Men det tapper organismen for krefter og må alltid etterfølges av tid for hvile og oppladning. Mangler dette, blir stresset negativt og destruktivt. Det virker uttappende og skaper et tunnellsyn der oppmerksomheten bindes til et snevert felt. Derfor er negativt stress en stor sikkerhetsrisiko. Å lære mer om stress, stressmestring og oppladning, blir således en viktig del av bestrebelsen av å oppnå null skader og null tap.
  

Å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø, er kanskje den viktigste utfordringen i dette å motarbeide negativt stress. Et trygt, ærlig og humørfylt arbeidsmiljø, er verdifull overalt, og ikke minst gjelder dette på en arbeidsplass der en bor hele døgnet i 2 uker. Mye godt arbeid gjøres på dette feltet, og mange gode resultat kan en peke på. Men det er fortsatt rikelig med utfordringer å ta fatt i.

Tenk positivt!

En av disse utfordringene er knyttet til positiv tenkning. Det å gi plass for optimisme, sunn humor og positive tanker i et arbeidsmiljø, løfter alle opp, Likeledes vil baksnakking og negativ tenkning trykke ned og skape et dårlig psykososialt arbeidsmiljø. En trenger ikke sette lokk på kritikk eller følelser, men skape trygge og konstruktive kanaler å ta slike ting opp i. Negativitet fra innbarka surpomper får stundom sette sitt preg på miljøet i alt for stor grad. Det er en utfordring for alle parter på en arbeidsplass å være med å skape et psykososialt arbeidsmiljø som er preget av positiv tenkning.

Mennesket bærer med seg sitt hele liv

Et sikkerhetsrelatert miljøarbeid er imidlertid ikke kun knyttet til forhold i arbeidstiden. Mennesket bærer med seg sitt hele liv inn i arbeidssituasjonen. Dette gjelder ikke minst i offshoresammenheng der de ansatte i realiteten lever to liv og flytter ut og inn i disse to ulike tilværelsene. En tar med seg stress og problemer fra hjemmelivet ut i arbeidssituasjonen. Personlige forhold på hjemmeplanet kan således binde tankeaktiviteten så sterkt i arbeidssituasjonen at det blir en sikkerhetsrisiko. Det er viktig å skape bevisstgjøring for disse forholdene på en arbeidsplass og trygghet for å nevne dem for kolleger og ledere slik at en kan ta de sikkerhetsmessige forholdsregler som er nødvendige omkring slike situasjoner.   Videre må forhold knyttet til hele mennesket bli en naturlig del av miljøarbeidet. 24-timers HMS blir således et nødvendig satsningsfelt om en ønsker å lukke det gap som ennå er mellom mål og realitet i arbeidet for full sikkerhet på arbeidsplassen. 

Miljømessige forhold

Skal nullmålsettingen få være reell, må en således gå dypere enn den atferdsmessige sikkerhetstenkningen. En må inn i de miljømessige forhold som virker inn på våre ubevisste handlinger. Å ta fatt i de spennende utfordringene knyttet til dette, er en vinn-vinn situasjon for alle parter i arbeidslivet. Og en vil kunne oppnå at nullfilosofien ikke bare blir ord, men en målsetting med høy troverdighet.

---

Denne artikkelen er nummer 5 i en artikkelserie på tilsammen 12 artikler der vi skal fokusere på helse, miljø, sikkerhet, sikring og kvalitet (HMSSK).