Av Andreas Falck, Principal Consultant, DNV (www.dnv.com)

Olje- og gassindustrien er den ledende sektoren i norsk økonomi. Hvert år investeres enorme beløp for å kunne produsere mer olje og gass fra norsk kontinentalsokkel. Denne raske utviklingstakten, kombinert med mangel på menneskelige og tekniske ressurser, kan føre til at operatører avviker fra god risikostyring. Spørsmålet blir da om man klarer å opprettholde et sikkerhetsnivå som er høyt nok.

Den vanlige oppfatningen er at olje- og gassindustrien i Norge er blant de sikreste i verden, om ikke den sikreste. Sikkerhetsfokuset har vært høyt og er et viktig aspekt i alle prosjekter og operatørorganisasjoner. Imidlertid viser flere internasjonale publikasjoner at norsk olje- og gassindustri ikke er sikrere enn sammenlignbar industri i andre land. Kanskje er ikke Norge verdensmester i sikkerhet likevel?

Sikkerhet starter på tegnebordet

Å etablere en sikker, operasjonell installasjon er en lang prosess som involverer mange faktorer og aktører. Korrekt og robust design, korrekt vedlikehold og operasjon i henhold til designforutsetningene er selvsagt  viktige punkter. Det overordnede sikkerhetsnivået blir imidlertid etablert på tegnebordet når konseptet defineres.

Et akseptert sikkerhetsprinsipp er dobbel barriere-prinsippet. Målsetningen er at ingen enkeltfeil, verken teknisk eller menneskelig, skal kunne føre til en farlig situasjon. Det må derfor alltid være to uavhengige barrierer som kan forhindre ulykker. Fokuset i prosjektfasen er derfor på design og dimensjonering av sikkerhetsfunksjoner og barrierer.

I denne sammenhengen vil barrier typisk være funksjoner som hindrer lekkasjer og utslipp, tennkildekontroll, brannbeskyttelse, rømning og evakuering og så videre. Disse funksjonene og barrierene er ryggraden i sikkerhetssystemet for en installasjonen og designes basert på tekniske krav, og operasjonelle antagelser og forutsetninger.

For å opprettholde sikkerhetsnivået er det derfor viktig at disse kravene og operasjonelle antagelsene og forutsetningene er godt kjent av operatørorganisasjonene. Det etablerte sikkerhetsnivået vil ikke være gyldig hvis ikke operasjonen er i henhold til forutsetningene.

Manglende sammenheng mellom ulykker, design og ressurser

Mens prosjektene fokuserer på sikkerhetsbarrierer og sikkerhetsfunksjoner, fokuserer operatørorganisasjonene på å rapportere ulykker og parametere som for eksempel personskader og sykefravær. Dette er naturligvis viktige faktorer, men hvor er sammenhengen med designforutsetningene og kravene definert i designfasen? Hvordan vet man om barrierer og sikkerhetsfunksjoner vil fungere som tiltenkt i en ulykkessituasjon?

I 2000 startet  Statoil og Hydro prosjektene TTS (Teknisk Tilstand Sikkerhet) og TST (Teknisk SikkerhetsTilstand). Hensikten med disse prosjektene var å undersøke tilstanden på sikkerhetssystemer på installasjoner i driftsfase og definere avviket mellom denne tilstanden og systemkravene. Etter å ha evaluert mer enn 40 installasjoner, var mer enn 10,000 funn med ulik kritikalitet identifisert.

Dette er en enorm mengde funn, og det kritiske spørsmålet er hvordan olje- og gassindustrien behandler disse funnene. En av utfordringene er den store mengden HMS-data som rapporteres årlig og de manglende ressursene til å følge opp disse. Det er derfor naturlig å spørre om selskapene fokuserer på de riktige områdene. Det kan synes som om det fokuseres mer på kutt i fingeren og glatte trapper enn på faktorene som kan forhindre storulykker.

Hvordan følges disse funnene opp? En vanlig tilnærming i industrien er å definere aksjonspunkter knyttet til funnene og kontrollere statusen på aksjonspunktene. Når et aksjonspunkt er utført, lukkes avviket. Det sjekkes sjelden om de definerte aksjonspunktene virkelig har lukket avviket, og selv om flere aksjoner er utført kan avviket fortsatt være tilstede. Denne viktige delen av et sikkerhetsstyringssystem mangler i mange operatørorganisasjoner og man kan derfor si at operatørene avviker fra god praksis for risikostyring. I dag styrer man i stedet aktivitetene.

Sikkerheten finnes i detaljene

Olje og gassmarkedet er opphetet, oljeprisen er høy og det mangler både menneskelige og tekniske ressurser. Vellykket gjennomføring av design og ny-bygg er selvsagt avhengig av disse faktorene, noe som gjør tidsaspektet kritisk.

DNV har vært en integrert del av TTS/TST-prosjektene  nevnt over samt en rekke andre, relaterte sikkerhetsprosjekter. Vår erfaring fra norske og internasjonale operatører viser at et godt sikkerhetsnivå ofte ligger i detaljene og at man ofte må gå i dybden for å finne kritiske avvik. I en industri preget av høy hastighet og mangel på ressurser får vi håpe at sikkerheten ikke ofres.

---

Denne artikkelen er nummer 4 i en artikkelserie på tilsammen 12 artikler der vi skal fokusere på helse, miljø, sikkerhet, sikring og kvalitet (HMSSK).